ISRAEL
دولة اسرائيل מדינת ישראל
Staten Israel (hebraisk: ארץ ישראל Eretz Yisrael), ; er en stat i Midtøsten som i vår tid
14.Mai 1948, signerte David Ben- Gurion uavhengighetserklæringen for den moderne jødiske staten
Og Herren sa til ham: (5.Mos.34:4) Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob(fikk av Gud-navnet Israel) idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Det ble inntatt av Josva se. (Jos.Kap. 11.v.16:23) (Kap.21.v.43:45). Landet har idag kyst mot Middelhavet og Rødehavet (Akababukten), og grenser mot Egypt, Jordan, Syria og Libanon, men hadde et betydelig større omfang på Josva`s tid. Den viktige elven Jordan renner via Genesaretsjøen til Dødehavet. Området Israel består av er det hellige land for fire religioner: Jødedommen, Kristendommen, Islam og Bahàitroen, og området har vært gjenstand for folkevandringer og konflikt i kamp om ressursene i dette som er en del av den frodige halvmåne (fertile crescent). Israels eksistens, territorielt omfang og politikk er omstridte emner i internasjonal politikk. Når vi taler om "Israel" må vi skille mellom den "Israelske-stat" opprettet av FN i moderne tid og det bibelske Israel der folkeslaget har røtter helt tilbake til Sumerriket (Abraham) og Egypt (Hebreerne).
Språk; Hebraisk (hebraisk עברית) er et vest-semittisk språk, nært beslektet med aramèisk og arabisk. Bibelsk hebraisk er hovedspråket i Tanàkh, eller den hebraiske Bibelen. Senere utviklingsstadier inkluderer misjnaisk hebraisk og rabbinsk hebraisk. Israelsk hebraisk eller moderne hebraisk er, ved siden av arabisk, Israels offisielle språk. Hebraisk skrives med det hebraiske alfabetet.
For ca 3000 år siden vandret jødene ut av Egypt og fikk bygd opp sitt land Israel. I dette nye landet var det ikke araberne som var urfolk, som mange av dem hevder idag, men filistrene, som i motsetning til jødene og araberne, var et ikke-semittisk folkeslag.
Dette var altså 2000 år før araberne i det hele tatt hadde satt sine bein på israelsk jord. Mange muslimer, spes. en del "palestinere" hevder at deres land er okkupert av jødene men en bør merke seg at det aldri har eksistert noe arabisk land som heter Palestina, ei heller har Jerusalem vært hovedstad i noe arabisk land, selv om det av en eller annen merkelig grunn er viktig for muslimene å ha en del av Jerusalem også. Det står ikke ett eneste sted i Koranen at Jerusalem har noen betydning for Allah.
Da romerne tok navnet til filistrene, jødenes tidligere verste fiender, ble det gjort for å utslette all jødisk forbindelse til Israel. Dette skjedde etter at keiser Hadrian hadde knust den andre jødiske motstand år 135 e.Kr. Det kunstige navnet Palestina slo aldri igjennom, ikke engang hos araberne som kom fra den arabiske halvøy etter Muhammeds død i 632 e.Kr. Det stemmer at araberne for en viss tid, hadde makten i Israel- det varte riktignok bare i 22 år.
Hvis Israel skal kalles fedrelandet til noen, må det være nettopp jødene. Den store jødiske innvandringen kom i 1880 og det var først senere at de som idag kalles "palestinere" kom etter at det ble skapt nye arbeidsplasser. De var og er vanlige arabere som kom fra alle land i regionen.
Før nederlaget i angrepskrigen i 1967 var det ingen i FN eller vestlige utenrikdsderpartementer som talte om "et palestinsk folk". Det gjorde ikke engang den arabiske liga. Et medlem av PLOs eksekutivkomite uttalte i mars 1977: "Eksistensen av en seperat palestinsk identitet tjener bare taktiske hensikter. Dannelsen av en palestinsk stat er et nytt redskap i den fortsatte kampen mot staten Israel".
I dag er dette mer aktuelt enn noensinne. Hamas, Hellig krig og Hizbollah kan ikke oppgi sitt mål om Israels totale utslettelse og godtok derfor ikke Oslo-avtalen. De kan bare "godta" Veikartet og våpenhvilen som en "hudna", en taktisk strategi basert på en gammel arabisk kultur som gir muslimene rett til å bryte en inngått våpenhvileavtale når det passer dem selv.
mer om Hudna:
http://www.honestreporting.com/articles/45884734/critiques/Hudna_With_Hamas.asp
http://www.miff.no/nyheter/2003/07/21TusenDagerMedTerror.htm
http://www.norskisraelsenter.no/engl/peace/hudna-not-peace.php
Jødefolket ble en nasjon ved utgangen av Egypt under Moses, og under Josva i år 1400 f.Kr. inntok de Jødeland eller Israels Land (Eretz Israel). På den tiden bodde filistrene i Gazastripen. Professor Bernhard Lewis, skriver:"Fra den jødiske stats opphør under romerne til begynnelsen av britisk styre, var området som nå kalles Palestina, ikke et land og hadde ikke grenser, bare administrative definisjoner. Det var en administrativ undergruppe av provinser, ikke alltid den samme, under en større enhet". Den romerske provinsen Syria hadde fra oldtiden vært en samlende betegnelse på store deler av området. Det har aldri eksistert noe arabisk land som heter Palestina, og Jerusalem har heller aldri vært hovedstad i noe arabisk land.
For ca 3000 år siden gjorde Kong David Jerusalem til sin hovedstad, og etter det har Jerusalem alltid vært jødenes åndelige og politiske sentrum.. Navnet Palestina betyr Filisterland, men verken urbefolkningen kanaanittene eller de som i dag kaller seg palestinere har noe med filistrene å gjøre. Filistrene blir omtalt i Bibelen allerede på Abrahams tid. De var et gresk, sjøfarende "vikingefolk" som seilte sørover langs Asia-landet og forsøkte å slå seg ned i Egypt. Da de mislyktes, invaderte de Gazastripen hvor de grunnla fem små bystater etter gresk mønster (Bibelens Gat,Ekron, Ashdod, Askelon og Gaza) - som jødene kalte filistrenes land, Filistea (latinsk Palestina), som betyr "fremmede inntrengere". Legg merke til at navnet Palestina ikke forekommer på grunnteksten verken i Det gamle eller Det nye testamente.
Filisterland ble erobret av David og underlagt det israelske kongedømmet. Den romerske okkupasjonsmakten tok så navnet til filistrene for å utslette alt jødisk og den guddommelige forbindelsen mellom landet og folket. Navneforfalskningen skjedde etter at keiser Hadrian hadde knust den andre jødiske oppstand i år 135 e.Kr. De gamle jødiske navnene Eretz Israel eller Jødeland forsvant ikke, siden det kunstige navnet Palestina aldri slo an; heller ikke hos araberne som kom fra den arabiske halvøy etter Muhammeds død i 632 e.Kr. Det var annerledes i den europeiske verden som bygde på latinsk tradisjon. Araberne kom med andre ord nær 2000 år senere enn jødene under Josva, som kom til det lovede land i år 1406 f.Kr. Ingen jødiske profeter i Bibelen blander Filisterland sammen med jødenes land.
Den arabiske besettelsen varte bare i 22 år, vitnet den muslimske formann i den syriske delegasjon på fredskongressen i 1919, men landet var under muslimske lands dominanse inntil korsfarertiden og deretter til tyrkernes erobring i 1517 som varte til 1917 - da suvereniteten gikk over til Storbritannia som mandatmakt og via Folkeforbundet og FN til staten Israel i 1948. I prinsippet ble staten Israel opprettet ved FNs ikke effektuerte delingsvedtak i 1947.
Ingen andre enn jødene har hatt landet som sitt fedreland, og Balfourerklæringen av 1917 taler av den grunn om gjenopprettelse av det jødiske nasjonalhjem. Det store jødiske innvandring startet i 1880, og det var først senere at de som i dag kalles "palestinere" kom etter at det ble skapt nye arbeidsplasser. De var og er vanlige arabere som kom fra alle land i regionen. Før nederlaget i angrepskrigen i 1967 var det ingen i FN eller vestlige utenriksdepartementer som talte om "et palestinsk folk" - Ikke engang Den arabiske liga. Et medlem av PLOs eksekutivkomite uttalte i mars 1977:"Eksistensen av en separat palestinsk identitet tjener bare taktiske hensikter. Dannelsen av en palestinsk stat er et nytt redskap i den fortsatte kampem mot staten Israel…."
Så vit at når noen snakker om "palestinerne som urbefolkningen" i området, så er de enten hjernevasket eller prøver å hjernevaske andre. Som jødeslakteren Adolf Hitler en gang sa;"Det er lettere å få folket til å tro på en stor løgn enn en liten en"- Det virker å være sant i enkelte tilfeller. Ikke bare søk det som er mest komfortabelt å "vite"- søk sannheten. Jehova -Gud, har ikke gitt opp sitt folk. De var de første troende i menneskehetens historie og Jehova Gud skal sammen med Jesus Kristus gjenopprette det som Jødene har forlatt pga sin selvopphøyelse og at de på den tid ikke ville anerkjenne at Jesus kom for dem for å opprette Riket. Hedningene fikk etter dette retten til å bli inpodet på "treet" sammen med jødene som fremdeles også er Guds folk. Dette vil skje rask i de siste tider som vi nå er inne i.
Etter århundrer med forfølgelser og diskriminering ønsket jødene fra begynnelsen av 1900-tallet sin egen nasjonalstat. Det var naturlig ut fra jødisk religion og kultur at denne staten skulle ligge i Palestina, landet som jødenes stamfar, Abraham, hadde blitt lovet av Gud.
Gjennom den såkalte Balfour-deklarasjonen i 1917 støttet britene det jødiske kravet om en jødisk stat i Palestina. Århundrer med forfølgelser og diskriminering ønsket jødene fra begynnelsen av 1900-tallet sin egen nasjonalstat. Det var naturlig ut fra jødisk religion og kultur at denne staten skulle ligge i Palestina, landet som jødenes stamfar, Abraham, hadde blitt lovet av Gud.
Konflikten i Israel og Palestina oppstod som en følge av det palestinske folkets motstand mot opprettelsen av den jødiske staten Israel i 1948, siden da har konflikten blitt en av de mest kompliserte og fastlåste i verden.
Jødisk immigrasjon
Da Palestina formelt ble et britisk mandat under Folkeforbundet (1922-1948) begynte den jødiske immigrasjonen til området. Etter den andre verdenskrig ønsket britene å trekke seg ut av Palestina. De ville at FN skulle løse den pågående konflikten mellom jødiske nybyggere og den palestinske befolkningen med hensyn til retten til land. FN utarbeidet i 1947 en plan som skulle dele Palestina inn i separate arabiske og israelske stater, samt at Jerusalem skulle være under FN kontroll.
I de første tre dagene etter at israel proklamerte seg selv som en stat innvandret 700 000 jøder. Den neste bølgen av innvandring fant sted mellom 1967 og 1973. I alt kom det rundt 1 750 000 immigranter til Israel i perioden 1949 til 1989. Rundt 500.000 israelere bodde i 1989 i USA eller Vest-Europa.
David Ben Gurion var den mest dominerende politiske skikkelsen i Israel frem til han pensjonerte seg i 1963. Gurion var statsminister fra 1948 til 1963, bortsett fra 1954-55. Israel utviklet en sterk økonomi og hadde den mest effektive hæren i hele Midtøsten. Etterretningsorganisasjonen Mossad ble regnet som verdens beste.
Fra 1949 til 2000 satte staten Israel sitt merke på Midtøsten, gjennom fem kriger og trefninger med den palestinske minoriteten i landet.
