Det jødiske året er et kombinert sol-/måneår — det vil si at månedene beregnes ut fra månefaser og at justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstidene.
På bibelsk tid hadde jødene to forskjellige kalendere, en religiøs kalender og en jordbrukskalender. Begge disse kalenderne hadde samme navn på månedene, men jordbrukskalenderen begynte med måneden tisjri/etanim i stedet.
Opprinnelig brukte jødene jordbrukskalenderen, som begynte på høsten. Men når israelittene gikk ut av Egypt så erklærte Gud at måneden Abib skulle være deres første måned (2. Mos. 12:2) (2. Mos. 13:4). Dermed begynte jødene å bruke den religiøse kalender parallelt med jordbrukskalenderen.
I løpet av fangenskapet i Babylon fikk jødene nye navn på månedene. Når det gjelder navnene på månedene før fangenskapet i Babylon, så nevner Bibelen kun fire av disse.
Den jødiske kalender (navn i parentes er navn brukt før Babylon):
- Nisán (Abib), tilsvarer mars-april (hebraisk נִיסָן [nīsan]) er den første måneden i det jødiske året, ifølge deres månekalender. Her ble Jesus født! ca. 26/3 -17/4...
- Ijár (Siv), tilsvarer april-mai
- Siván, tilsvarer mai-juni
- Tammúz, tilsvarer juni-juli
- Ab, tilsvarer juli-august
- Elúl, tilsvarer august-september -Her ble Maria svanger! Elisabeth, var her 6 mnd på vei med Johannes-døperen!
- Tisjri/Tisjré (Etanim), tilsvarer september-oktober
- Hesjván (Bul), tilsvarer oktober-november
- Kislév, tilsvarer november-desember - Johannes-døperen blir født!
- Tebét, tilsvarer desember-januar
- Sjebát, tilsvarer januar-februar
- Adár, tilsvarer februar-mars
- VeAdár. eller Adár II, kalenderens skuddmåned, tilsvarer mars
