Et av de største bedragene i vår tid er Julen og dets feiringer. Det høres fint og flott ut men er i virkeligheten den store "sjøgens" dag i den Industrialiserte verden. At mennesker kommer sammen for å kose seg og gi hverandre gaver i den ellers så mørke og i nord kalde årstid er helt greit, men julen er ikke for alle og har heller ikke oppslutning i andre land med annen religiøs trosretning. Så hva skal man si om "Vestens juletradisjoner"... og hvilke følger har dette for nåtidens samfunn!
Julen (24/25-desember) feires på grunn av Jesu fødsel og kalles juleevangeliet (Lukas.2) og er en meget stor begivenhet sett med de kristne-religiøses øyne.
- Den skal være Jesus sin fødselsdag
- Den skal bringe håp til menneskene
- Den varsler om lys i en mørk tid
- Den skal skape en familiær sammenkomst
- Den er ment å gi trøst og forsoning
- Den skal bringe glede til folkene osv.
Men hva er egentlig Julens tradisjoner og dens feiringer!
Julen er den tiden i året hvor det er: Mest fyll og rus, skilsmisser, bråk, kjøpehysteri, fråtsing i mat, sykebesøk pga., overspisning, alkohol, drap, vold og annen umoral som ikke fører sammen men derimot splitter familier, slekt og venner og som fører til store fysiske/psykiske skader på de som blir offer for disse overgrepene. Skal vi da si at denne dagen er synonym med Jesus og det han stod for! Blir det ikke litt vel søkt å hevde at denne tiden er den mest fantastiske på jord! Og hvorfor gjelder den da ikke alle mennesker! Og hva da med falsk religion og skikker som stammer fra gamle myter og hedensk religion! Er dette også fra vår bibelske gud!
Her må man bruke sundt vett og gi en forklaring på uvesenet.
Det ble nylig opplyst i Norsk radio/media (2004), at over 100.000 barn i Norge (verdens rikeste land) gruer seg til Jula og dens feiringer. Er ikke det et tankekors! Og jeg tror de fleste vet hva jeg her snakker om. For i de fleste familier og samfunnslag har vi, eller er vi vitne til hva jula egentlig dreier seg om... selv om dette ikke gjelder alle. Det finnes selvsagt i vårt siviliserte og moderne samfunn, personer som kan å oppføre seg etter normalen. Men det sier seg selv at hvis dette er barn, hva da med alle andre i samfunnet som for eksempel: Studenter, aleneforeldre, enslige, eldre, uteliggere, narkomane, alkoholikere, fattige , utelatte pga., uoverensstemmelser, dødsfall, eller annet det være seg religion eller andre skikker, familiekrangel samt pengespørsmål og som ikke kan ta del i, eller har mulighet for å feire dette selv.
Skal vi da si at dette er en god og lykkelig tid for alle disse! Nei her må man bruke vettet den som har det! For dette bygger faktisk på en gedigen livsløgn satt i scene av et av de største religiøse samfunn i verden: Mor til sjøgen (falsk religion) som bruker Handelstanden (markedskreftene i samfunnet) til å spre og fremføre sin løgn som da skal være basert på de bibelske grunnsannheter, men som helt klart stammer fra grunnkreftene i verden og er underlagt denne verdens gud/Djevelen. Ref: (Kol.2. v. 8) og (1.Kor.kap.6 v.15-16) (2.Pet.kap.2. v.1-2)
Ifølge media på radio i nov.mnd 2006 (nylig), så vil vi bare i Norge bruke ca 12,5.Milliarder kroner på jula dette året!
I år 2007, vil vi bruke hele (utrolige) 25 milliarder bare på Jula! Dette viser hvor langt vi har sunket inn i mammon`s rike.
http://forbruker.no/pengenedine/pengebruk/article1534861.ece
http://e24.no/naeringsliv/article1587415.ece
Påske
I likhet med jødedommen er også kristendommens viktigste høytid påskehøytiden. Den kristne menighet har sannsynligvis feiret påske som en årlig fest til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse, helt fra sin første begynnelse. I evangeliene er fortellingene om Jesus siste dager og virke enestående ved at vi kan følge ham dag for dag, noen steder time for time. Alt dette kan vi lese om i Det nye testamentet, som ved å være en av kristendommens kilder også skiller seg fra jødedommen som bare har Det gamle testamentet som sine kilder.
Jesus og hans familie, som selv var jøder, valfartet hvert år fra Nasaret til påskefesten som ble feiret i Jerusalem. Jesus dro flere ganger senere i livet opp til Jerusalem da jødenes påske var nær. Hele kristendomsforankringen med lidelseshistorien og innstiftelsen av nattverden som vi kjenner det i dag er viktige momenter i påskefeiringen.. I kristendommen feires påskehøytiden for å minnes hver av de dagene som Jesus opplevde under sin påskefeiring i Jerusalem. Jesus ønsket å gi sine disipler et budskap som han ville de skulle forkynne videre til alle folkeslag.
Kristendommens påskehøytid begynner palmesøndag, og i følge evangeliene kom Jesus denne dagen ridende på et esel til Jerusalem sammen med sine disipler. Jesu tilhengere sto oppstilt langs ruten og tilba sin herre. De hadde lagt palmeblader som til en slags rød løper på bakken foran ham og ropte lovord til Jesus. Årets mest alvorlige tid for kristendommen, fra og med palmesøndag til og med påskelørdag er også kalt ”den stille uken”. Dette er lidelsens uke hvor de kristne gjenopplever Jesu lidelser og død. Det er også en gledens tid over oppstandelsen. Skjærtorsdag er nattverdens dag, og denne dagen har fått stor betydning for hele kristendommen og den lutherske kirkes videre utvikling. Skjærtorsdag betyr egentlig renselsestorsdagen og viser med det tilbake til Jesu vasking av disiplenes føtter og innstiftelsen av nattverden. Etter Jesu instrukser brytes brødet og det deles ut vin som skal være et minne om Jesu legeme og blod. Disiplene fikk beskjed av Jesus at dette minnemåltidet skulle holdes i hevd, som en tradisjon fra generasjon til generasjon. Langfredag er den kristne påske lidelsens dag. Det er denne dagen Jesus korsfestes og dør. Langfredag er for kristendommen den helligste dagen i året. En felles sørgedag og høydepunktet i lidelsesuken (Bull – Gundersen 2001:54 – 57).
Av sine fiender ble Jesus dømt for blasfemi, han ble korsfestet og led en pinefull og langsom død. I evangeliene går Jesus til korset syndfri, ensom og rank. De forteller om et mørke som kom over hele landet, et symbol på Guds dom over en syndig verden som hadde avvist hans sønn. ”Det var allerede den sjette time, og det ble mørke over hele landet til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i tempelet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst; Far, i dine hender overgir jeg min ånd”(Lukas 23:44 – 46).
Påskedagen er den store gledesfest i kirkens år, Jesus oppstandelsesdag. Jesus sine skremte disipler trodde alt var over. Men de endte som trosvisse vitner som gikk ut i verden for å forkynne evangeliet om den oppstandne Jesus. Påskebudskapet i kristendommen er med disse hendelsene forvandlet fra et sorgens budskap, til et gledesbudskap hvor Jesus har gjenoppstått fra de døde og seiret over døden. Jesus hadde med dette makt over døden, og dette beviste at han var Guds sønn. Kristendommen feirer derfor budskapet med den tro på at Jesus skal komme igjen.
Kristi Himmelfartsdag
Kristi Himmelfartsdag er i følge kristen tradisjon den dagen Jesus forlot disiplene og for opp til himmelen. Etter oppstandelsen 1.ste påskedag, var Jesus i følge Bibelen /kristen tradisjon sammen med disiplene i 40 dager. Den 40. dagen forlot han dem og for opp til himmelen. Jesus hadde levd et liv, geografisk og historisk bundet til en bestemt tid og et bestemt område. I og med himmelfarten ble han hevet over tid og rom. ”Han kan være alle steder på en gang. Han har all makt i himmel og på jord. Men himmelen kan ikke stadfestes. Himmelen er der Gud er”(Apg1:9)(Lukas24:51)(Mark16:19)(Moe1997:129 – 136).
Pinse
I Pinsen er det kirken selv som har fødselsdag. Den kristne kirke ble født, da Den Hellige Ånd kom til disiplene og kalte dem til å bli talerør for det kristne budskap. ” Tunger liksom ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål ettersom ånden gav dem å forkynne” (Apg 2:3–5). På den aller første pinsedagen ble 3000 mennesker døpt. Man sier altså at pinsedagen er kirkens fødselsdag, og det er ikke helt uten grunn. Apostelvalget og disippelflokken rundt Jesus i hans jordiske liv var et klart og synlig bevis for den kommende kirken. Da Jesus gikk bort, var grunnlaget lagt hvorpå kirken skulle bygges. Men det var først med ”Åndens komme” at Jesu Kristi kirke på jorden ble reist. Pinsen er altså en kirkefest, samtidig som den er en Åndens høytid og en Kristus fest.
Hva forteller Bibelen om Jesu fødsel- (Guds ord)!
Bibelen forteller oss: I (Luk.2) som er juleevangeliet; At en frelser er oss født (Matt.1:18-23.) I Profeten (Jes.7:14) står det:" Derfor skal Herren selv si eder et tegn": Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn og hun gir han navnet Immanuel.
(Jes.8:8) "Og den som trenger Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel!
(Matt.1:23): "Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, betyr: "Gud med oss". Og det skjedde da keiser Augustus påla verden å innskrives i manntall (ca, år 7.f.v.t). Og det ble gitt gjeterne på marken en "åpenbaring" da engelen viste seg for dem og proklamerte Jesu frelse til folkene. Dette er i grunnen riktig med tanke på hendelsene, men her er tiden da dette skjedde ikke plassert riktig.
<Under vinterhalvåret (desember-februar) når lufttemperaturen 26 grader på dagtid, mens nattetemperaturen kan gå ned til 15 grader. Rødehavet har en mer eller mindre konstant temperatur på ca 24 grader>
Men de velger fremdeles å feire Jula med alle dens skikker!!!
Når ble Jesus født: I (Lukas.1:24) ble Elisabeth svanger (den 1.mnd -Abib- i Jødisk kalender er Mars-April/vår tid). Og hun holdt seg borte i fem mnd. Da det led på den 6mnd (Elùl), kom en engel til Maria (Luk.1:26) og fortalte at hun skulle bli med barn. Og engelen sa da at Elisabeth alt var i den 6.mnd (Elùl) (Luk.1:36) og deretter ble så Maria svanger og hun sa: La det skje med meg som du har sagt (luk.1:36-37), altså i slutten av den 6.mnd (Elùl). Noen dager senere dro Maria opp til Elisabeth (Luk.1:39) og hun ble der i 3.mnd (Kislèv), da Johannes døperen ble født, .Maria var da alt 3.mnd på vei (Kislèv). Deretter kom tiden da Maria skulle føde (9.mnd) og hun fødte Jesus. Maria ble svanger i (Elùl) mnd. Og fødte Jesus i Nisàn (Abib) (.5.Mos.16:1-2) (9.mnd). Se Jødisk kalender. Jesus ble født i stjernetegnet VÆREN- (like før vi gikk inn i stjernetegnet Fiskene), som også er brukt som et bilde på Jesus (offer), da Abraham skulle ofre Isak (1.Mos.22:10-14).
Jesus ble født i den 1.`ste mnd i året. Døde på den 6`te dagen i uken. Stod opp på den 1.dagen i uken (søndag), noe som kan ha sammenheng med at (Nisàn) også er den 1`ste mnd i det jødiske året! PS.Noen hevder Jesus ble født på høsten (Oktober) i Fiskene, pga.Løvhyttefesten...men det ville ikke stemme med den (6)mnd Engelen Gabriel kom til Maria. Jesus kunne heller ikke bli født i Desember, da dette ikke stemmer fra den Jødiske kalender kontra vår kalender (Julianske)! Denne tiden (22 - 25 des) er også lysfestdagen for alle soltilbeder- religioner! Noe som symboliserer Lucifer (Satan- Djevelen). Den feires også av Jødene som en lysfest under navnet:
Hanukka (Channuka) høyde 18 cm - i Messing, som er en vinterfest til minne om den andre tempelinnvielsen i år 164 f. Kr. etter makkabeernes seier over syrerkongen Antiokus IV, og denne lysfesten feires den 25. Kislev(nov/des) i den vestlige kalenderen, og den varer i åtte dager. Tempelinnvielsen skjedde ved at man tente den hellige menorahen, som er en syvarmet lysestake. Hvert hjem, gjerne hvert familiemedlem skal ha en Hanukkastake med plass til ni lys. Åtte av lysene skal tennes; ett for hver dag til minne om lysunderet. Det niende lyset er et hjelpelys som skal brukes til annet enn å minne om lysunderet, blant annet til å tenne de andre lysene. Ordet Hannuka betyr egentlig innvielse, og man tenner lys i åtte dager og gir hverandre gaver. Hanukka er den eneste av de sentrale, jødiske festene som ikke er omtalt i Bibelen. Makkabeernes frihetskamp er beskrevet i 1. og 2. Makkabeerbok i de såkalte, apokryfiske skriftene. Festen feires av de fleste jøder, også dem som ikke er religiøse. Festdagene er ikke helligdager i streng forstand, og vanlig arbeid er tillatt. Det er en lysfest hvor barna står i sentrum. Festen handler om religiøs frihet og jødenes rett til å utøve sin religion og til å skille seg ut i samfunnet.
Mosebøkene never fem årlige høytider ( de ”mosaiske” høytidene). Av dem er de tre valfartsfestene de viktigste. Det er påske (pesha), pinse (sjavuot) og løvhyttefesten (sukkot). Da skulle man valfarte til tempelet i Jerusalem. Valfartfestene var i gammel tid jordbruksfester. Etter hvert fikk de også rollene som historiske minnedager. I tillegg til valfartfestene nevner Mosebøkene nyttår (rosj hasjana) og forsoningsdagen (jom kippur). I tillegg til de mosaiske høytidene feiret de allerede i antikken også purim og chanukka.
Bakgrunnen for feiringen av chanukka.
På 300-tallet f.a.t ble Judea okkupert av Aleksander den store. Etter det hersket et gresk – syrisk styre over Judea og Jerusalem. Dette styret krevde assimilasjon i den dominerende hellenistiske kultur. I 169 f.a.t hersket kong Antiokus IV i Syria. Motsetningene til den jødiske tro forsterket seg ved at grekerne inntok tempelet og vanæret det ved å slukke den hellige lysestaken menorahen. I tillegg satte de opp en statue av guden Zevs og ofret griser på det hellige alteret. Jødisk gudsdyrkelse, lesing av Torahen – den hellige skrift, feiring av sabbaten og omskjæring ble forbudt. På en måten skulle jødene tvinges inn i den greske tro.
Jødene utviklet etter hvert organisert motstand mot dette. Opprøret startet i byen Modi'in, nordvest for Jerusalem. Presten Matteus nektet å ofre en gris, og drepte i stedet den offisielle utsendingen som kom med påbudet. Han oppfordret til aktiv kamp og fikk mange med seg. Matteus døde forholdsvis raskt etter at motstanden startet, og hans sønn Judas tok over ledelsen. Judas var en tøff og aggressiv kriger, og etter tre års kamp kunne de innta tempelhøyden og tempelet. Tempelet ble renset og menorahen ble satt opp igjen.
På den 25. dag i kislev (November - Desember), på dagen tre år etter at tempelet ble vanhelliget, ble det igjen holdt jødisk gudstjeneste i tempelet. Samtidig bestemte Judas og hans tilhengere at det skulle feires en fest hvert år til minne om det som hadde skjedd. Selve gjeninnvielsen skulle vare i åtte dager. Dette fordi Moses innviet tabernaklet i åtte dager. Det samme gjorde Salomo da han innviet tempelet. Da de skulle tenne menorahen, fant de ut bare nok olje til at de tok å produsere og velsigne nok olje. Det er altså dette underet man mer konkret minnes med de åtte lys eller lamper i chanukkastaken.
Purim
Purim feires den 14.i måneden adar som tilsvarer februar/mars i den vestlige kalenderen. I skuddår feires festen i 2,adar fordi det skal være 1 måned og 1 dag mellom purim og pesach som feires i måneden nisan. Purim er den neste festen som feires etter chanukka. På samme måte som chanukka er purim en mindre fest. På tross av det er den av stor betydning. Mens chanukka handler om retten til å utøve den jødiske tro, handler purim om jødenes rett til liv. Festen er folkelig og karnevalslignende. Barna kler seg ut og fremfører dramatisk fortelling om hvordan den vakre jødiske piken Ester blir perserkongens dronning og berger sitt folk fra utryddelse.
Bakgrunnen
Festen er knyttet til den Bibelske fortellingen om den onde Haman som ville drepe alle jødene i Perserriket. Med fare for sitt eget liv appellerte dronning Ester til kongen (kalt Ahsaverus i den jødiske bibel og Xerxes i den kristne) som etter hvert forsto hva som holdt på å skje. Haman og hans folk ble drept, og Esters slektning, Mordekai, ble kongens rådgiver. Det var Mordekai som selv innførte festen til minne om det som hadde skjedd. Purim feires til minne om at jødene ble reddet fra utryddelse i Perserriket på 400- tallet f.a.t. Selve ordet purim betyr lodd og henspiller på at det ble trukket lodd om tidspunktet for utryddelsen:” I den første måneden som kalles nisan, i det tolvte året kong Xerxes regjerte, ble det mens Haman så på, kastet ”pur”,( dvs lodd), om hver enkelt dag og hver enkelt måned helt til den tolvte, det er måneden adar.” Esters bok 9,28. Da jødene var reddet, ble det bestemt ”…at disse purimdager ikke skulle falle bort blant jødene, og minnet om dem aldri opphøre blant deres etterkommere.” Esters bok 9,28La oss hele tiden søke å gjøre Guds vilje og ha sinnet himmelvendt. Da vil vi gå fra seier til seier i vårt kristne liv.
<Påsken i 2007, er Torsdag den 5 og Lørdag (Påskeaften) er på den 7`nde dagen>
Dette stemmer godt med det som skjedde med Jesus i ettertid. Han ble fysisk født i tiden før eller i påsken, eller under denne perioden (man vet ikke eksakt dagen men noen hevder (26.03 - 17.04 vår tid/mnd)!, og han ble korsfestet i denne perioden (påsken) på påskedagen den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalender. (Mat. 26:2) (Joh. 13:1–3) (2.Mos.12:1–6; 13:4). Dette året falt påsken på den sjette dagen i uken (fra solnedgang torsdag til solnedgang fredag, etter jødenes måte å regne døgnet på).
Dette framgår av (Joh.19:31), som sier at «denne sabbaten var en stor høytidsdag». Dagen etter påskedagen var alltid en sabbatsdag, uansett hvilken ukedag den falt på. (3.Mos.23:5–7) Men når denne spesielle sabbaten falt sammen med den vanlige sabbaten (ukens sjuende dag), ble den kalt en «stor» sabbat/høytidsdag. Jesus døde således fredag den 14. nisan, omkring kl. 14-15 (Luk 23:44–46) og han stod opp i denne perioden (påsken). Altså stor fokus på 3.tallet, som i Bibelen forteller at 3 tallet er et tall for stadfestelse (1.Mos.18:2).,m.fl... Hvem av oss har vel ikke brukt 3 tallet som et tall hvor ting "skal skje" (et lykketall eller omvendt)!
Men det er få eller ingen vanlige mennesker som er født 2 ganger!, og derfor kan feire sin fødselsdag 2.ggr. Med unntak av Jesus (menneskesønnen), som vant seieren på korset over Satan, døden og ufullkommenheten for alltid. Derfor er det påsken og Jesus sin seier over grunnkreftene i verden og det fullkomne (Jesus) vi kan feire (en dag i året). Men bibelen forteller også at vi skal minnes Jesus så ofte vi kommer sammen (nattverd/minnehøytid) med brødsbrytelsen og vinen (Jesus sitt legeme og blod) (1.Kor.11:24-26). Noen kristne menigheter legger denne perioden til å kun være i påsken (som en fødselsdag). Jesus må også ifølge historiske bevis ha vært født i år 6 eller 7 før vår tidsregning, på grunn av at kong Herodes som drepte alle barn opptil 2 år pga. Jesu fødsel, døde ca., i år 4- f.v.t.
I mai år 7 f.v.t. var det en samstilling mellom Jupiter og Saturn og slikt er sjeldent! Og kan ha en sammenheng med Jesus/Messias ventede fødsel! Og 
det er mulig stjerne-tyderne fra Østen (Matt.2)(de vise menn) fikk dette som et tegn om Jesus, og de drog de 120 milene til Jerusalem (Herodes) og derfra de 10 siste milene til Betlehem for å se Messias. Babylon som ligger i Irak og som etter kartet ligger Øst for Israel, ble astrologien dyrket.De vise menn (3)! ettersom det ble gitt 3 -gaver. Kan symbolisere: Gull -at en Konge er født. Røkelse -at han er Gudommelig. Myrra -at døden skulle komme over ham. Myrra ble brukt for å balsamere de døde på den tiden.
De to planeter Jupiter (som symboliserte guden Marduk) og Saturn hadde i år 7 f.v.t., en tredobbelt konjunksjon (kom tett på hverandre tre ganger, noe som bare forekommer med 854 års mellomrom). Saturn er i noen tekster knyttet til Israel og som den 7. planet er jødenes sabbatsdag (lørdag), stadig på mange språk oppkalt etter denne planet (Saturday). Den første gang de to planeter kommer tett på hverandre er i slutten av mai, neste gang er den 15.september hvor de stod opp samtidig ved solnedgang og var på himmelen hele natten hvor Marduk og Israels planet fulgtes fra øst til vest. Deres stilstand mellom stjernene kunne beregnes til den 12.-13. november og astrologisk burde noe skje på denne dag. Og fra 15/9 er der rikelig tid til å dra fra Babylon til Jerusalem og derpå til Betlehem hvor planetenes frem- og tilbakegående bevegelse stopper den 12. - 13. november.
De vise menn fra Østen (Babylon) var et folkeslag som kaltes for Magere (Magikere). http://www.farmasihistorie.com/artikler/gull.pdf
Helligtrekongersfesten.
De vise menn skal senere ha blitt døpt av apostelen Thomas og viet til biskoper. Helena , keiser Konstantins mor, skal ha brakt relikviene deres til Konstantinopel, men de ble antagelig flyttet til Milano på 300-tallet. Da Milano ble erobret av keiser Fredrik Barbarossa i 1158, ble relikviene sendt til Köln, der de ble oppbevart i et relikvieskrin av gull formet som en basilika med midtskip og to sideskip. Her vokste feiringen av Helligtrekongersfesten, 6.januar, frem. Fra 400- tallet hadde denne datoen blitt knyttet til de tre vise menn. I middelalderen ble det utviklet helligtrekongersspill, og i land sør i Europa er det fortsatt tradisjon at gavene blir gitt av de vise menn og mange steder setter en ut skoene slik at mennene skal ha et sted å legge gavene. Men i vår kultur har vi ikke denne skikken. Vi ser først og fremst frem til julaften som dagen for gaver, juletre, julenissen og god mat.Den 18. november år 7.f.v.t, er det nærmeste vi kommer på begivenheten for planetenes sammenstilling.
Jupiter 
Saturn
Saturn er den fjerneste planet som er synlig med det blotte øye. Den ble allerede i oldtiden tillagt guddommelige egenskaper. Babylonerne kalte den Genna, kineserne Tu Xing, grekerne Kronos og vi har oppkalt den etter den romerske "gud" Saturn. For Guds stjerne og den sanne Jakobs stjerne kom allerede til verden for omtrent 2007 år siden. Og nettopp på det tidspunkt skjedde det sjeldne ting i himmelrommet. To store planeter, Jupiter og Saturn overlappet hverandre, så de fra jorden kom til at se ut som én meget stor stjerne. Jupiter ble på den tid regnet for at være verdensherskerens stjerne, og Saturn ble i Østen regnet for å være jødefolkets stjerne. Og de vise menn som vi hører om i dag, kom jo nettopp fra Østen! Fordi de hadde sett stjernen for den nyfødte jødiske konge. Samtidig med at disse to planeter plasserte seg på en linje, gled de begge inn i det stjernebilde som kalles for fisken. Og fiskens stjernebilde ble sett som et tegn på at man gikk inn i de siste tider.
Det var altså virkelige tegn i sol og måne. Og det skjedde noe stort i Israel nettopp i det året hvor Jesus blev født (år 7 f.v.t.). Og ingen av disse tegnene kunne sies å være særlig kristne eller for den saks skyld jødiske. Men den allmektige Gud har på et helt ufattelig vis styrt verdens gang, så at vidt forskjellige elementer kom til å smelte sammen omkring Jesu fødsel i verden. Når man tenker på de vise menn med deres "for den tid vitenskapelige bakgrunn" ble ledet til barnet i Betlehem, kan man komme til at tenke på ordene fra (Jesaia 65):
"Jeg hadde svar til dem, der ikke spurte, jeg var å finne for dem, der ikke søkte meg. Jeg sa: Se, her er jeg! til et folk, der ikke påkalte mitt navn."
En annen pussig tanke omkring stjernen kan sies at være det Israelske flagg. Vi kjenner alle sammen Davidstjernen - de to likesidete trekanter, der er vendt med spissen oppad og nedad. Jødiske teologer har selvfølgelig forbundet stjernen med kong David og spunnet forskjellige teorier på den. Men i virkeligheten er nettopp dette symbol valgt av den ikke-religiøse stifter av den sionistiske bevegelse Theodor Hertzl som et bevisst ikke-religiøst symbol, der samtidig hadde en samlende betydning for den jødiske identitet. Og så står nettopp denne stjerne mere enn noe annet symbol og roper til det jødiske folk - og til oss - at det er født en stjerne i Davids slekt, at det er kommet en jødisk verdenshersker til jorden: Jesus Messias fra Nasaret, født i Betlehem i Davids by.
Solsystemet 
Tidstabell
|
f.v.63 t. |
Romerne får herredømmet i Palestina; Pompeius inntar Jerusalem. |
|
31 f.v.t.-14 e.v.t |
Keiser Augustus. Pax Romana. |
|
37-4 f.v.t. |
Herodes den store hersker som lydkonge over Palestina. |
|
10 f.v.t.-6 e.v.t. |
Kvirinius romersk legat i Syria (Cyrenius) |
|
7 f.v.t. ? |
Jesus blir født. |
|
4 f.v.t.-6 e.v.t. |
Herodes Arkelaus hersker som etnark over Judea og Samaria. |
|
4 f.v.t.-39 e.v.t. |
Herodes Antipas hersker som tetrark over Galilea og Perea. |
|
4 f.v.t.-34 e.v.t. |
Filip hersker som tetrark over områdene nordøst for Gennesaretsjøen. |
|
14-37 e.v.t |
Keiser Tiberius |
|
18-37 |
Kaifas er øversteprest i Jerusalem. |
|
26-36 |
Pontius Pilatus romersk prefekt i Judea. Holder til i Caesarea ved havet. |
|
28/29 |
Johannes døperen opptrer. |
|
30 ? |
Jesus korsfestes. |
|
32 ? |
Stefanus steines. Paulus blir omvendt (jf. Paulus kronologi) |
|
37-41 |
Keiser Caligula. |
|
41-44 |
Herodes Agrippa I. er lydkonge over nesten hele Herodes den stores rike. Palestina kommer under romersk styre (prokuratorer) fra 44. |
|
41-54 |
Keiser Claudius. Utviser jøder fra Roma i 49/50 pga. uro forårsaket av en viss Chrestos"; Romerne ser ikke forskjell på kristne og jøder (Claudius) |
|
48/49 |
Apostelmøtet i Jerusalem. |
|
53-100 |
Herodes Agrippa II. konge over området nordøst for Gennesaret samt deler av Galilea og Perea. |
|
45-57 |
Paulus tre misjonsreiser. |
|
52-59/60 |
Antonius Feliks er stattholder i Palestina. |
|
54-68 |
Keiser Nero |
|
57-59 |
Paulus blir arrestert i Jerusalem og sitter fanget i Cæsarea. |
|
60-62 |
Paulus er i Roma som fange og blir drept. Porkius Festus er stattholder i Palestina. |
|
62 |
Jakob,Jesu bror blir drept i Jerusalem. (Også kalt Jakob den rettferdige og Jakob den yngre) |
|
64 |
Nero tenner på Roma og legger skylda på de kristne; Romerne ser forskjell på kristne og jøder. |
|
64-66 |
Gessius Florus er stattholder i Palestina. |
|
66 |
Jødenes oppstand mot romerne bryter ut i Caesarea ved havet. Selotene. Vespasian leder den romerske hæren. |
|
69-79 |
Keiser Vespasian |
|
70 |
Jerusalem faller for Titus' hær. Jødedommen konsolideres og de ortodokse rabbinerne oppretter senter i Javne/Jamnia. De kristne utelukkes fra synagogen. |
|
73 |
Masada faller for den romerske hær etter beleiring i tre år. |
|
79-81 |
Keiser Titus |
|
81-96 |
Keiser Domitian. Kristenforfølgelse i 94. |
|
ca. 110 |
Kristne som ikke ofrer til keiseren kriminaliseres. |
|
132-135 |
Jødisk messiansk revolt under Bar Kokhba. Jerusalem gjøres om til en romersk koloni, Alia Capitolina, og blir forbudt for jøder og jødekristne. De kristne flykter til Pella øst for Skythopolis og Jordanelva. |
Julestjernen
Når «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen spilles i adventstiden har vel noen hver gått bort til «glaset» og tittet etter stjernen på himmelhvelvingen. Men den er ikke god å få øye på. Ikke engang for den som bor i nærheten av a' Jordmor-Matja og har et godt merke å sikte etter.
Finnes ikke nå
Det skyldes at den ikke finnes. I hvert fall ikke i dag. Muligens gjorde den det for et par tusen år siden, da tre vise menn brukte lyset for å finne veien til en stall og en krybbe. Men i dag finner man verken Julestjernen eller Betlehemsstjernen på noe stjernekart.
År om annet lyser planeten Venus sterkt på adventshimmelen (men ikke i år), og da er det mange som mener at den må være Julestjerna. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter Solen og Månen, og kjært barn har som kjent mange navn.
– Sirius gjør av og til også nytten som Julestjernen, men noen egentlig julestjerne finnes ikke, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB.
Betlehemsstjernen
Betlehemsstjernen derimot, som er opphavet til forestillingen om Julestjernen, har kanskje eksistert. Ifølge Bibelen varslet den en konges ankomst, og den lyste vei for de tre vise menn. Skal man tro beretningene var det ikke noe vanlig stjernelys, men en «stjernesol» (salmedikteren Grundtvig).
Vitenskapsfolk har brukt mye tid og ressurser på å finne ut hva slags fenomen Betlehemsstjerna egentlig var, og teoriene er mange. De svinger fra overtro til kometer, fra eksploderende supernovaer til planeter som sto tett sammen og lyste sterkt.
Jupiter og Saturn
– Jeg heller mest til at Betlehemsstjernen var en spesiell samstilling av planetene Jupiter og Saturn i år 7. f. Kr., sier Røed Ødegaard.
Han har skrevet en artikkel om fenomenet, som du kan lese hos Institutt for teoretisk astrofysisk.
De aller fleste er i dag enige om at Jesus må ha blitt født mellom år 4 og år 8 før vår tidsregning. Planetene Jupiter og Saturn hadde den gang en religiøs betydning, og i år 7 fant en helt spesiell samstilling av disse planetene sted. Tre ganger dette året sto planetene så tett sammen at de kan ha blitt oppfattet som en stjerne. Den siste av de tre samstillingene fant sted den 12. november, en dato mange mener var dagen da de tre vise menn besøkte Jesusbarnet.
<Ps. Det tar tid for Østens menn å dra til Betlehem, og med en så stor karavanne som de brukte den gang (masse folk & fe), så blir tiden mere riktig imot mars/april da de ikke dro rake vegen fra Østen og til dit Jesus var. Det kan også lett skildres med at de først kom til Herodes også til et "hus" og ikke en stall hvor han ble født og hvor Hyrdene først kom. Dette er også bevist med at Herodes drepte alle guttebarn fra 2 år og nedover. Jesus måtte i så fall være gamlere enn "nyfødt".! Red.anm.>
Knut Jørgen Røed Ødegaard tror vi aldri får full visshet i spørsmålet. ? <Joda, beviset vil snart åpenbares>
