Det er mye spekulasjoner angående Jesus og hvilket kors eller pæl han led døden på! Det som er helt sikkert er at det spiller liten rolle hva det hvar for noe, men at han på den tiden fikk den verste avstraffelse som fantes på seg selv, for at han måtte lide for all smerte og synd. Det som betyr alt er ; at han døde og stod opp igjen til liv for alle de mennesker som søker hans frelse.
Bibelen forbyr de troende å lage seg bilder eller symboler av det himmelske, da det ikke er relevant for de frelste som følger Jesus og fordi dette lett kan føre til avgudsdyrkelse og uriktige fremstillinger av det som skjedde. Jesus forteller at det er i ditt sinn (fornyelsen) og ditt hjerte (den nye ånden) som er av betydning. For det kan hende man får seg en opplevelse den dagen menigheten skal rykkes bort og vi da får se den virkelige Jesus, og at de bilder som man har av han hjemme eller i menigheten ikke var Jesus..?
Ifølge den kristne tradisjon ble Jesus naglet til et kors (to bjelker som krysser hverandre). Men Bibelen bruker imidlertid det greske ordet «staurós» når det skriver om Jesu henrettelsesredskap. Mange bibler oversetter dette ordet med «kors». Men den opprinnelige betydningen av ordet «staurós» er lik det gammel-norske ordet «staurr», altså en påle eller pæl.
- Dette blir bekreftet av oppslagsverket Vine's Expository Dictionary: «Stauros: Betyr først og fremst "en oppreist pæl eller stake". En slik forbrytere ble naglet til ved henrettelse. Både substantivet og verbet stauroo, "å feste til en stake eller pæl", er opprinnelig atskilt fra den kirkelige formen - to bjelker som utgjør et "kors". Formen til sistnevnte har sin opprinnelse i gamle Kaldea, og ble brukt som et symbol på guden Tammuz, som et fruktbarhetssymbol». En pæl, ble brukt som symbol på en fallos.
http://www.caic.org.au/jws/cross/chapter5.htm
http://www.centuryone.org/crucifixion2.html
-
- I Galaterne 3:13 skriver Paulus følgende: «Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» Her siterer Paulus fra 5. Mosebok 21:22,23,
Dette er noe som også kan ses i Vatikanmuseet i Roma. Tidlig kunst skildrer Jesus henrettet på en pæl, mens de litt nyere bildene bruker korset.
Mange kristne retninger velger å holde på den kristne tradisjonen, og bruker korset som symbol for Jesu død; mens andre retninger, som f.eks. Jehovas vitner, avviser bruken av kors i tilbedelsen.
I romerriket var det vanlig med korsfesting. Der anvendes den sjelden på romerne selv, men på slaver og på regimets laveste folkeslag ved opprør, høyforæderi og sjørøveri. Ofte foregikk korsfestelsen av at den dømte selv fikk bære tverrbjelken til korset på vei til avrettningsplassen. Korsfestelse var en fryktelig avrettningsmetode. Ofte kom døden først etter et par dager. Den lidende kunne forkorte smerten gjennom at den dømtes benstamme knustes. Konstantin den store (272-337 e.kr) avskaffet korsfestelsen i romerriket.
Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde. Korsfestelse ble mye brukt fra det 1.århundre f.Kr, til det 4.Århundre, spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse var en svært smertefull og langsom måte å dø på. Døden inntraff som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppsto når personen ble hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.
Den mest kjente personen som har blitt korsfestet var Jesus Kristus i år ca.25/26 etter vår tidsregning!
At Jesus ble Korsfestet, tror jeg levner liten tvil fordi: Kors ble brukt på mange områder innen symboler og som fysisk avstraffelse fra lenge før Jesus ble født. Romerriket, brukte dette flittig til tortur og avretting.
Så de gravde seg rett ned langs klippefasaden, og formet en trappevegg av massen de gravde ut. Snart la Ron merke til en «hyllelignende» nisje som var hugget inn i klippefasaden. Han ble overbevist om at disse var hugget inn i klippeveggen for å inneholde plakater med notiser. Og på grunn av lokaliseringen - i nabolaget til «hodeskalle»-stedet, og fordi det var tre av dem, trodde han de var for å plassere plakater som oppga forbrytelsen til ofrene som ble korsfestet, på tre språk.
Romerske korsfestelser
Ron hadde studert tilgjengelig informasjon om romerske korsfestelser og hadde oppdaget at de brukte denne form for avstraffelse som et avskrekkingsmiddel. Det velkjente sitatet fra Quintillian forklarer: «Hver gang vi korsfester kriminelle, velger vi svært trafikkerte hovedveier slik at mange kan se det og bli skremt av det, fordi all avstraffelse er ikke så mye for hevnens skyld som for eksemplets». Romerske korsfestelser besto av tre basis elementer, alle er perfekt beskrevet i nedtegnelsen av korsfestelsen av Kristus - først, piskingen; så at den dømte måtte bære korsbjelken til stedet; og til slutt naglingen eller bindingen av den dømte til korsbjelken, for deretter å sette på plass denne bjelken i oppreist stilling
Det er en rekke tegn og symboler vi bruker i dag som egentlig hadde en helt annen betydning enn den vi tillegger de i dag.
Kors: Korset forbindes i dag med Jesu lidelser og kirken. Men slik har det ikke alltid vært… faktisk adopterte ikke den kirken korset for år 700 og det var først rundt år 900 at korset hadde skaffet seg en fast plass i alle kirker. I 1000 vis av år før det har korset vært ett fallos symbol, brukt i en rekke forskjellige samfunn… Barbara Walker, som har forsket på dette temaet har konkludert med att ett fallos symbol for kirken antakeligvis var ett veloverveid og svært korrekt valg, all den tid at for å få være en del av kirken måtte man være mann.
Min oppdagelse på dette området, konkluderer med at Korset ikke er betegnelse på et "fallos-symbol".! Det som er det virkelige "fallos-symbolet", er Bautaene som er synlig i stort sett alle Europeiske land og er en del av soldyrkelsen. Den står også sentralt på Petersplassen i Roma som et solur. Den er også å finne i USA (Washington) og symboliserer (Farao Tutmose - Egypt) Illuminatet & Frimurerordenen. Den kan også sees midt på torvet i Amsterdam, som er regnet som Europas homseby nr.1.
Å gi noen fingeren er ett tegn de fleste vel forbinder med noe litt kinky. Både romerne og grekerne forbandt dette tegnet med mannens penis og mannelige romerske prostituert signaliserte til potensielle kunder at de var tilgjengelige, ved å knytte neven, men la langfingeren stå rett ut og føre den gjennom håret. Kirken på sin side døpte fingeren: digitus infamus, den obskøne finger. Dersom man hadde en ring på den fingeren var man nesten garantert en disippel av djevelen og en skjebne på bålet var ikke nødvendigvis langt unna. I de tider kunne man for øvrig risikere å havne på bålet dersom man var utstyrt med en klitoris som ble betegnet som unaturlig stor… hva som ble regnet som unaturlig stor? Det var det den av kirkens menn som stor for avhøret som bestemte…
På 60 tallet var det inn blant hippiene og lage ett "V" symbol med langfingeren og pekefingeren. Noen år tidligere, under andre verdenskrig var det ett vanlig symbol for seier…. Men noen hundre år tidligere var betydningen en helt annet…. De to rette fingrene symboliserte en dobbel fallos, og om en mann viste dette symbolet til en annen mann betyd det kun en ting: Din kone har vært det utro. ( hun har hatt to forskjellige peniser, din og en til). Du kjenner sikkert symbolet for ok, pekefinger og tommel sammen i en "O"… Blant hinduene var det samme tegnet ett symbol for kvinnens vagina. Blant romerne ble tegnet brukt blant kvinnelige prostituerte for å symbolisere ovenfor potensielle kunder att de var tilgjengelige.
Dersom kunden da ønsket å kjøpe seg en hyrdestund ga han henne "tommelen opp" ett annet symbol vi kjenner igjen fra vår tid, som da betød at han hadde en erigert penis han ønsket skulle få stifte bekjentskap med hennes "O" vagina…..
Former for kors
Taukors
Taukorset består av en loddrett strek som på toppen har en kortere vannrett strek, lik bokstaven T. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite idag. (Bibelen selv, og de eldste maleriske framstillingene på Vatikanmuseet i Roma, indikerer derimot at Jesus ikke døde på et kors i det hele tatt - se avsnittet om Jesu død i artikkelen Jesus Kristus.)
Andreaskors
Andreaskorset består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Det har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg.
Gresk kors
Et gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.
Latinsk kors
Et latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er blitt den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.
Solkors (hjulkors)
Solkorset består av et gresk kors (se ovenfor) innenfor en sirkel. Endene på selve korsets armer berører sirkelen. Denne figuren er en gammel grafisk figur som kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Vi har den i norske helleristninger, segl og bumerker. Fra 1930-årene forbindes figuren i Norge først og fremst med Nasjonal Samling og er derfor lite brukt etter 1945. Navnet solkors synes å være tatt i bruk på 1800-tallet og et mer treffende navn er hjulkors. Figuren minner mer om et hjul med eiker enn en solfigur som normalt viser stråler fra en sirkel eller annet midtpunkt. I nazistiske teorier settes figuren i forbindelse med hakekors og varianter av dette, særlig når hakene er buede og de med litt velvillig fortolkning kan minne om et roterende hjul med lyn- eller flammestråler.
Jerusalemskors er et symbol som ser ut som et teutonisk kors med fire små greske kors innrammet i de fire rommene mellom armene. Det har vært brukt som et symbol på Jesu befaling om å spre budskapet ut til alle folk. Korset kalles av den grunn også evangelisasjonskors eller misjonskors.
Navnet «Jerusalemskors» kommer av at det var figuren i våpenskjoldet til det kristne korsfarerriket Jerusalem. Dette våpenet har den uvanlige sammensetningen med figuren i gull (gult) på sølv bunn. Dette våpenet inngår som et eget felt i våpenskjold for noen fyrster og slekter som nedstammer fra konger i korsfarerriket. Sammensetningen gull og sølv inngår i kristen lyssymbolikk og finnes i fane på Bayeuxteppet, i flagget til Vatikanet og i Nord-Trøndelags fylkesvåpen.
Jerusalemskorset er det offisielle symbolet til Gravridderordenen.
Første korstog 1095–1099
Allerede i 1073 hadde den bysantinske keiser Mikael IV bedt pave Gregor VII om å sende styrker til unnsetning mot tyrkerne, men i første omgang kunne ikke paven, som var velvillig innstilt, innfri ønsket. Men etter at den bysantinske keiseren Alexius I fornyet ropet om hjelp til å forsvare riket, oppfordret pave Urban II ved konsilet i Clermont den 27. november 1095 alle kristne til å marsjere mot tyrkerne. De som ble med ville få fullstendig avlat. Flere hærer ble samlet, og gikk mot Jerusalem. De tok den hellige byen i 1099, og massakrerte den muslimske befolkningen, uten hensyn til kjønn eller alder. Flere korsfarerstater ble etterhvert opprettet, med kongedømmet Jerusalem som det viktigste.
I kjølvannet av det første korstog befestet og utvidet korsfarerne sine erobringer i noen grad. Et fremstøt fra Egypt hadde de stanset allerede i 1099, men mange av kystbyene var fremdeles under muslimsk kontroll. Tre nye europeiske ekspedisjoner ble massakrert av tyrkerne i Lilleasia før de kom frem til Syria. I 1122 kunne kong Balduin av Jerusalem begynne erobringen av de syriske kystbyer, godt hjulpet av norske korsfarere under Sigurd Jorsalfar og av de genuesiske, pisanske og venetianske flåter. Erobringene var fullført i 1124 da Tyr ble inntatt.
