Little child
Dry your crying eyes
How can I explain
The fear you feel inside
cause you were born
Into this evil world
Where man is killing man
and no one knows just why
What have we become
Just look what we have done
All that we destroyed
You must build again
When the children cry
Let them know we tried
cause when the children sings
The new world begins
Little child
You must show the way
To a better day
For all the young
cause you were born
For the world to see
That we all can live
With love and peace
No more presidents
And all the wars will end
One united world under god
When the children cry
Let them know we tried
cause when the children sings
The new world begins
What have we become
Just look what we have done
All that we destroyed
You must build again
No more presidents
And all the wars will end
One united world under god
When the children cry
Let them know we tried
cause when the children fight
Then we know it aint right
When the children break
Let them know were awake
cause when the children sings
The new world begins
<White Lion>
Kontakt Linker
http://www.noabuse.no/so/smi3.htm
http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1077089775
http://www.nordicmission.org/prod20.htm
http://www.elixia.no/index.aspx?cat=1262&article=5776678
http://www.kpk-ukraina.com/kpk-ukraina/sider/kpk-ukraina_om.htm
http://www.misjonutengrenser.no/pb/index.php?option=com_search&searchword=sko
OBS--- Sterke bilder fra Kina---OBS
Hvis dette er troverdige bilder, så har galskapen virkelig tatt overhånd!
En pilotundersøkelse i Norge avdekker at mange barn og unge som forlater isolerte trossamfunn eller som blir utstøtt, sliter med store problemer når de skal etablere et selvstendig liv i storsam- funnet. Mange av disse har mangelfull skolegang. Noen har ikke hatt skolegang i det hele tatt. Noen har blitt utsatt for både fysisk og psykisk avstraffelse i trossamfunnet. Noen har vært utsatt for djevleutdrivelse og noen for seksuelle overgrep. Flere har forsøkt å ta sitt eget liv. Mange forteller om vedvarende angst for jordens undergang, og for den straffen de vil bli utsatt for for- di de har gått ut av trossamfunnet. Selv om alle de nordiske land har erfaringer med isolerte trossamfunn finnes der liten kunn- skap om hvordan det er å være barn i slike samfunn.
Det vi vet er at barn og unge som bryter ut - frivillig eller ufrivillig – får store problemer i storsamfunnet. Mangel på kunnskap gjør at hjel- peapparatet opptrer hjelpeløst overfor barn og unge med slik bakgrunn. I Norge har Redd Barna kommet med et pilotprosjekt ”Go On” som avslører skremmende forhold for barn og unge som vokser opp i deler av disse isolerte trossamfunnene. Det er barna selv som nå slår alarm. I Sverige har man laget en større utredning SoU 1998:113 ”I god tro” som også bekreftet forholdene. Nordisk Råd rekommenderer Nordisk Ministerråd DW iverksette tiltak for å kartlegge omfang og hvilke typer isolerte trossamfunn som eks- isterer i de nordiske land. Vi vet at barn og unge som bryter ut av disse miljøene risikerer å få store problemer i møtet med storsamfunnet. Nordisk Ministerråd må bidra til å få kartlagt hvor omfattende problemet er og sørge for å samordne og spre kunnskap av barn og unges hjelpebehov. Reykjavik 15 april 2002
Bakgrunn til medlemsforslag om hjelp til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn, stillet av den Sosialdemokratiske gruppe i Nordisk Råd (A 1285/velferd) Bakgrunnen for medlemsforslaget er et initiativ som er kommet fra en gruppe unge mennesker som er født i, har vokst opp i , og på eget initiativ gått ut av et isolert trossamfunn. De opplevde møtet med majoritetssamfunnet/storsamfunnet svært vanskelig. De er opptatt av at andre som er i samme situasjon som dem, skal få en lettere overgang til samfunnet utenfor trossamfunnet, enn de selv hadde fått. Redd Barna i Norge har arbeidet med problemstillingen i to år, gjennom prosjektet GO ON.
Hensikten har vært å blant annet å utrede hvordan man kan gi praktisk hjelp til barn, unge og unge voksne som har brutt ut av eller som er utstøtt fra et isolert trossamfunn. Og hvordan skal kunnskapen om disse forholdene videreformidles? Og sist men ikke minst hva krever denne kunnskapen i form av skolering og opplæring i offentlig sektor, slik at skoler og hjelpeapparat kunne ivareta disse unges behov og rettigheter. Redd Barna bygger på historiene til ca 150 tidligere medlemmer av ulike trossamfunn (Familien, Jehovas Vitner, Smiths Venner, Trosbevegelsen, Det almindelige samfund, Kristi Forsamling, Scientologene, Guds Lam Kirke, Adventister, Mormoner, Pinsemenigheter, muslimske menigheter, o.a.)
De fleste henvendelsene har vært fra tidligere medlemmer av Jehovas Vitner. En del av disse historiene har man fulgt spesielt tett (27 individer). Man bygger på brev og samtaler med barn og unge i Jehovas Vitner, samtaler med ledere av Jehovas Vitner, Smiths Venner, Familien og en adventistmenighet, samt ca. 80 ledere av kristne skoler i Norge. Prosjektet har hatt kontakt med ulike fagmiljøer, særlig i Norge, Sverige og England, med ulike organisasjoner for ”avhoppere”, anticult-bevegelser, o.a., og med skoleverket, sosial- og helsetjenester. Prosjektet har avdekket at mange av dem som går ut av isolerte trossamfunn eller som blir utstøtt, sliter med problemer når de skal etablere et selvstendig liv i storsamfunnet. For ganske mange har problemene blitt så store at de har blitt alvorlig syke i perioder, eller ikke har fungert i erioder. Mangelfull skolegang er et nøkkelord.
Noen har ikke hatt skolegang i det hele tatt, noen har gått i kristne privatskoler som legger hovedvekt på trossamfunnets syn og ikke følger grunnleggende retningslinjer for undervisningen, og noen har hatt såkalt hjemmeundervisning som heller ikke har fulgt minstenormen for undervisning. Flere forteller om at skolen ikke har blitt vurdert som viktig og at skoleprestasjonene har vært deretter. Noen har blitt utsatt for både fysisk og psykisk avstraffelse i trossamfunnet. De har blitt slått eller rist med ulike gjenstander. Avstraffelser kan skje foran barnegruppa, foran hele menigheten, eller foran de ”øverste” i menigheten. Noen forteller om isolering fra felles- skapet over tid, og fra sine foreldre. Noen har vært i såkalte oppdragelsesleire med særlig streng disiplin (uten sine foreldre). Noen har vært utsatt for djevelutdrivelse og noen for seksuelle overgrep.
Flere har forsøkt å ta sitt eget liv. Mange forteller om vedvarende angst for jordens undergang, og for den straffen de vil bli ut- satt for fordi de har gått ut av trossamfunnet. Mange lever med denne angsten mange år etter at de har etablert seg i storsamfunnet. Alle forteller at storsamfunnet har blitt fremstilt som helvete, djevelens medhjelpere, satans spy i hele deres oppvekst, og at dette gjør at det tar tid å få tillit til dem som eventuelt skal hjelpe dem.
Alle forteller om hvordan de har blitt fratatt mulighetene for å tenke selv, velge selv, gi ut- trykk for egne meninger, bli hørt, følge sin egen samvittighet, leke og være sammen med andre barn utenfor trossamfunnet. Noen forteller om hvordan de lærte å lyve for representanter fra storsamfunnet begrunnet med at de ikke var verdige sannheten siden de var vantro. Flere forteller hvor redde de var som barn når de ikke følte at de ble frelst – at Gud ikke kom til dem, og hvordan dette har forfulgt dem etter at de har gått ut av trossamfunnet og i deres voksne liv. Alle forteller historier om hvordan de er blitt mistrodd, beskyldt for å lyve og overdrive, når de har fortalt om sin bakgrunn til hjelpeinstanser i storsamfunnet.
Mange forteller at de har gitt opp håpet om å få hjelp med sine spesifikke problemer, enten det gjelder å ta igjen mangelfull skolegang eller å få hjelp til å fungere sosialt og i arbeid/utdanning. Det mangler helt systematisk og pålitelig kunnskap om barns og unges oppvekst i isolerte trossamfunn. I diskusjoner om religionens grenser snakket det bare om de voksnes religionsfrihet, og om foreldrenes rett til å oppdra sine barn i sin tro. Det snakkes ikke om at barn har egne rettigheter, og at disse ikke kan krenkes i religionsfrihetens navn. Fra egne møter med skoleverket, sosialtjenesten, barneverntjenesten, trygdeetaten, helsevesenet, familievernet, har prosjektet erfart at de aller fleste mangler kunnskap på området, og opp- trer derfor hjelpeløst i møte med de som har denne bakgrunnen.
Hjelperne opptrer som om de som henvender seg har samme kunnskap og erfaring som barn og unge som har vokst opp i storsamfunnet og kjenner normene. Hjelperne forventer at de som henvender seg har oversikt, kan overveie konsekvenser av ulike valgalternativer og gjøre veloverveid valg (særlig når det gjelder utdanning). Det er behov for: En instans som kan gi praktis hjelp og veiledning til barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn. Hjelp til å få utdanningsplass, til å søke arbeid, til å få helsehjelp, til trygdeytelser de har krav på osv. Større kunnskap om disse miljøene og om hvordan barns rettigheter ivaretas eller ikke ivaretas. Kunnskap om konsekvenser av å vokse opp i isolerte trossamfunn.
